For de spesielt interesserte

Brannklasser for byggevarer av typen trekledning og veggmaterialer, angis basert på 3 egenskaper:

  • FIGRA (Fire Growth Rate) som angis i W/s og er da maksimal varmestråling dividert på tiden det tar å nå dette punktet. Verdiene angis med bokstavene A-F.
    • A er ikke brennbare materialer som takstein, gips osv.
    • B brukes som krav i rømningsveier etc. FIGRA skal da være under 120 W/s.
    • C er ikke brukt for trelast, men har en FIGRA på 250 W/s
    • D er historisk angitt for trekledning og en FIGRA under 750 W/s
    • E er for byggevarer med FIGRA over 750, men med tilleggskrav om at den skal være «vanskelig antennelig». D.v.s. den skal klare ISO-11925-2 testen.
      – Royalkledning havner her.
      – Våre tester av malte grankledninger hvor vi har brukt vanlige malinger fra en byggevarebutikk har havnet her.
    • F er for byggevarer med FIGRA over 750, men som ikke klarer ISO-11925-testen.
      – Asfaltplater er ett eksempel på en byggevare i denne klassen.


  • SMOKE (s) er en angivelse av mengden røyk som dannes ved brann. Verdiene går fra 0-3. Denne egenskapen er spesielt viktig for innvendige produkter da røyk er meget farlig da den sprer seg lydløst og sakte. For utvendig kledning har ikke røykdannelsen den samme potensielle skaden med unntak av for de som er «over» brannen.

  • DROPSr (d) angir om produktet avgir brennende dråper (ikke aktuelt på trelast, men eksempelvis mer aktuelt på plastprodukter.Veridene går fra 0-2.

For gulv, tak osv finnes andre testmetoder, men prinsippene er ganske like.


DIBK bruker dette klassifiseringssystemet for å beskrive ulike byggevarers egenskaper.


Historisk har trekledninger etter den europeiske standarden vært preakseptert i brannklasse D-s2-d0, og det har dannet grunnlag for prosjektering av bygg og beskrivelse av brannkonsepter.

Når standarden ble innført var det basert på branntester av innvendige paneler, og grenseverdiene ble satt ut fra disse testene. Senere ble dette prinsippet overført til utvendige kledninger, MEN da ble det ikke gjort nye branntester for å få bekreftet at brannegenskapene til de utvendige malingene var de samme som for de innvendige malingene. Ingen reagerte da på dette, verken DIBK, Treindustrien/Treteknisk som er vår forening eller noen av produsentene. Følgelig ble de innvendige kravene overført til utvendige produkter.

I ettertid er det lett å se at her var det mange som burde reagert når dette kom. Det er en stor forskjell på innvendige malinger og utvendige malinger med hensyn på egenskaper.


  • Innvendig maling skal ikke avgi skadelige gasser etc over tid og skal være fargebestandig mot sollys og varme og står i ett kontrollert klima.
  • Utvendig maling/beis sin primære oppgave er å beskytte bygget mot været. Det betyr at den inneholder større mengder vannavvisende stoffer (hvilket i hovedsak er brennbare materialer komponert av akryl, alkyd og olje).


Industrimalinger er ikke lik forbrukermalingene!


I tillegg har vi for utvendige malinger to ulike typer maling/beis avhengig av om det er en maler/forbruker som selv maler veggen, eller om det blir en industriell påføring hos produsent. Når industrien påfører grunning/mellomstrøk på sine fabrikker, skjer det med bruk av malinger som er tilpasset innvendig påføring. Eksempelvis Jotun Industrigrunning som industrien bruker, og Jotun Oljegrunning som selges i byggevarehandelen.


Når kledningen skal få sitt toppstrøk, er det de produktene privatpersoner kjøper i butikk som gjelder. Ingen malingsprodusenter vi kjenner til, anbefaler at du som privatperson bruker den samme malingen som industrien når du skal legge på de siste strøkene selv. En teori er at de industrielle malingene er tilpasset påføring innendørs og da har strengere krav til avgassutslipp enn når en maler huset i det fri med forbrukermalinger.


Felles for alle disse produktene er at produsentene skriver en FDV og forteller hvordan du skal sette kledningen i en tilstand som gir maksimal beskyttelse for huset ditt. FDV-en vil følgelig være avhengig av hvilken ferdigstillelsesgrad kledningen har fått når den selges.


Hvorfor forskjellsbehandlingen?


Maling/beis/olje er IKKE definert som en byggevare, og har følgelig ikke de samme kravene til branntesting på seg. De regnes som kjemikalier og følger andre regelverk. MEN, i det øyeblikk industrien påfører malingen så blir det sammensatte produktet en byggevare.


DIBK stiller krav til brannegenskapene i omsetningsøyeblikket fra produsent til entreprenør. Det er disse brannegenskapene som testes. Vi er pålagt å legge ved en FDV som sier hvordan huseier skal male ferdig kledningen og vedlikeholde den for at den skal tåle det norske klima. MEN, nettopp fordi maling ikke er en byggevare, har verken vi eller malingsleverandørene krav til å deklarere brannegenskapene for sine produkter når de påføres en trekledningsvegg.


For trekledning kan du som forbruker kjøpe den i mange ulike ferdigstillelsesgrader.


Halvferdige produkter som:


  • Ubehandlet kledning som du selv maler ferdig.
  • Grunnet kledning som du selv maler ferdig.
  • Grunning og mellomstrøk som du selv må legge på toppstrøk på.


Ferdige produkter som:


  • Royalimpregnert som er ferdig.
  • Malmfuru, kebony, accoya ol som kan stå ubehandlet.


For deg som huseier må det være brannegenskapene på veggen når den er ferdig som er interessant å vite noe om. Ikke hvilke brannegenskaper kledningen har hatt på omsetningspunkter underveis fra høvleri til ferdig malt vegg.


Siden regelverket sier at det er omsetningstidspunktet som gjelder, får en den merkelige situasjon at brannegenskapene på de halvferdige produktene ikke nødvendigvis er de samme etter at du som forbruker har gjennomført FDV-en og malt ferdig huset ditt. Det er omtrent en umulig oppgave for en malingsprodusent å deklarere brannegenskapene for sin maling brukt på ulike varianter av underlag.


For DIBK er ikke maling/olje/beis som påføres en vegg av en maler eller forbruker definert som en byggevare, og kommer ikke inn under regelverket. Ett naturlig spørsmål å stille er om regelverket burde vært tilpasset de virkelige brannegenskapene malte kledninger har når FDV-ene gjennomføres, og at kravene til brannegenskaper skulle vært definert på det «ferdige produktet» slik kledningsveggen fremstår når FDV-en er gjennomført.

DOKUMENTASJON OM SAKEN

SINTEF

RISE Fire Research

Sjekk om du kan bruke royalimpregnert kledning på ditt byggverk

Gå til Branntrygg.no